"Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet".
Den norske kirke forstår seg selv som en tjenende kirke. Diakonien preger fellesskapet og den enkeltes liv. Som mennesker er vi skapt i Guds bilde til å være medmennesker. Vi er utlevert til hverandre og alt annet som lever. Ingen kan helt og holdent leve av seg selv eller for seg selv. Vi er skapt til å tjene hverandre, til å ha omsorg for hverandre. Samtidig er hele skaperverket avhengig av at menneskene tar sitt forvalteransvar på alvor. Med utgangspunkt i troen på Gud har vi ansvar for verden.
Diakoni er både å være og gjøre. Diakoni er en del av det å være et troende menneske. Slik som Jesus ga seg selv for oss, skal vi gi våre liv tilbake til andre. Å gjøre troen virksom i handling betyr å spørre stadig på ny: Hvem er min neste? Det er også å stille seg til disposisjon, både som fellesskap og enkeltperson og spørre: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?"
NESTEKJÆRLIGHET omfatter alle sider ved mennesket. Det er perioder av livet hvor man har evne og mulighet til å gi. Andre ganger trenger man selv å få. Gjensidighet er et nøkkelord. Livsbetingelsene er ulike, noen har det vanskeligere enn andre. Mulighetene for endring er forskjellige. Omsorg og nestekjærlighet bygger på gjensidighet, likeverd og respekt for den andres integritet.
INKLUDERENDE FELLESSKAP er et viktig uttrykk for kirkens medmenneskelige omsorg. Bibelen beskriver dette fellesskapet som en kropp med mange ulike lemmer og funksjoner. I dette fellesskapet møtes mennesker av begge kjønn, med ulike funksjonsevner, ulik kultur og etnisk bakgrunn. I et inkluderende fellesskap skal den enkelte både se og bli sett. Der gis gjensidig trøst og hjelp. Der frigjøres nye krefter og nytt håp.
VERN OM SKAPERVERKET er en del av Guds forvalteroppdrag. I dag er det synlig at skaperverket, mange dyre- og plantearter og hele økosystemer trues på forskjellige måter gjennom menneskelig aktivitet og grådig ressursbruk. Vår forståelse av mennesket som herre og hersker over naturen, må korrigeres.
KAMPEN FOR RETTFERDIGHET innbærer å stille seg ved siden av medmennesket - ikke som passiv tilskuer, men i aktivt engasjement. Mennesket lever i og er avhengig av samfunnsmessige strukturer. Verdensomspennende systemer er med på å bestemme den enkeltes liv. Det er derfor viktig å klargjøre årsakene til menneskelig nød og lidelse, arbeide for å endre forhold som opprettholder nødstilstander og skape nye livsmuligheter. Å vise solidaritet er å ta opp kampen og arbeide for rettferdighet og fred.